Her om dagen bestemte vi oss for å ta en titt på hvordan campus så ut, hvor stort det faktisk var og hvor vi fant de forskjellige bygningene. Én ting skal være sikkert og visst: MTSU er gigantisk! Dette visste jeg på forhånd, at området er stort, men jeg hadde ikke regnet med at ALLE bygningene skulle være like voldsomme og mektige. Det går en egen buss rundt på campus, om det gir deg litt perspektiv. Jeg tok noen bilder, men legg merke til at jeg ikke aner hva de fleste bygningene er til enda, siden skolen ikke har startet enda! Merk også at
alle bildene som kommer nå er fra MTSU campus.
Det har blitt et par turer på oss for å utforske mest mulig av området rundt campus og finne de veiene som er kortest og tryggest å benytte til butikker og servering, og jeg skal ærlig innrømme at jeg blir fortsatt veldig paff over hvor veldig amerikansk alt her er. Og skiltene! De er rett og slett til å le seg i hjel av til tider, altså! Du får noen fine godbiter nedover her:
|
Et meget sjeldent syn. |
|
Bare jeg som er fascinert av de hengende trafikklysene? |
|
Det er seriøst mye som er oppe 24-timer her altså. |
|
Lars stiller opp som uvitende fotomodell i kveldssola. |
Orienteringsdag
I dag hadde vi første møte med de andre studentene som kommer fra andre land til MTSU for å studere, for et diverse antall år. Vi fra Norge er en ganske stor gruppe fra samme land, i forhold til mange andre. Det var også veldig mange fra Indonesia og Saudi-Arabia. Utenom det fantes det folk fra massevis av forskjellige land, for eksempel Kina, Japan og Sør-Korea, noen fra Frankrike, én fra New Zealand og vi møtte en morsom fyr som hadde kommet helt alene fra Bangladesh. Modig gjort!
Vi fikk veldig masse informasjon i dag, så jeg føler meg nå veldig sliten i hodet, samtidig som jeg er litt stressa. Det er masse vi ikke har fått beskjed om som må på plass i løpet av denne uka, rådgiver som må møtes for å få på plass timene jeg ikke har fått enda, bekymringer for om jeg i det hele tatt får fagene jeg kom hit med ambisjoner om å ta osv. Vi har blitt forsikret om at ting skal bli i orden og jeg skal få lov til å jobbe med Radio Station Operations, som er det faget jeg kom hit for, det er bare jeg som ikke liker når ting ikke er i orden med én gang, hehe.
Ellers har vi begynt å føle oss litt mer hjemme i leiligheten nå som vi har stort sett det vi trenger av skrot(kjøkkenutstyr, sengetøy osv som må selges/skrotes når vi drar igjen). Jeg har hatt mitt første møte med sørstatenes velkjente tordenvær(har jeg nevnt det finnes tornadoer her?), noe som stresset meg der og da men var helt udramatisk egentlig, og vi har fått noen varme og noen kalde dager. Det blir mørkt her klokken 17, og da blir det plutselig veldig kaldt ute. Når sola steker på derimot, da er det varmt og godt. I går stoppet det også en gigantisk brannbil utenfor naboblokken, men det virket som en falsk alarm, siden alle var helt rolige når den stoppa. Vi hører en del sirener her, og du kan ikke unngå å se en politibil et par ganger om du går deg en kort tur. Totalt motsatt fra Eide eller Rena, som jeg er vant til.
Med andre ord har jeg det helt ok, med en stigende kurve mot bra og bedre etter hvert som ting kommer mer på plass! Er fortsatt litt overveldet av inntrykk, engelsk og hvor stort alt er. Jeg vet jeg tenker alt for mye på absolutt alt, og sliter meg selv ut som resultat av det, men sånn er det bare. Har to herlige samboere her som holder humøret oppe og sinnet på plass, så alt blir bra til slutt! På torsdag er det skolestart her, og i morgen(tirsdag) får vi ENDELIG dratt inn og sett Nashville.
Kamera er ladet og klart for nye eventyr!