La meg presentere: Dylan LeBlanc
Dylan LeBlanc har gitt ut to album: "Paupers Field" i 2010, og "Cast the Same Old Shadow" i 2012. Forskjellen på de to er ikke stor, og jeg syntes ikke én av de er noe bedre enn det andre. Når jeg hører på denne typen musikk driver jeg stort sett med passiv lytting, så jeg har ikke noen spesielle sanger jeg liker bedre enn andre eller noe. Helheten er veldig god. Alt passer sammen som et puslespill i begge album. Alle instrumenter, stemmer og melodier hører hjemme. Hvor mange ganger skal jeg nevne ordet "fyldig" når jeg snakker om en artist jeg liker? Jeg har ingen bedre ord, dessverre. Lyden hans er fyldig. Vi tenker kanskje at det ikke er så vanskelig å lage avslappende musikk, men det skal litt til at et album skal høres helt komplett og derfor virke avslappende fordi det er ingen ubehagelige overraskelser. Finnes mange album der ute med den éne sangen som spretter ut som et troll i en eske, skal du se. Vel, ingen troll i denne esken.
Hør på ham nå! Bare sett på en sang og så kan du gjøre noe annet samtidig, eller se på you tube videoen. Hør hvor avslappende det er.

