Litt Perspektiv

I dag er min første dag i påskeferien med skikkelig feriefølelse. Været er strålende, det har snødd i natt, jeg var på jobb i går og jeg er tørst etter noe inspirerende. På jakt etter inspirasjon ble det en tur innom You Tube svaret, og etter å ha funnet litt forskjellig musikk jeg skal dele i et senere innlegg, kom jeg på at jeg en gang så traileren på en dokumentarfilm kalt Life In A Day.

Life In A Day

"Life In A Day is a historic film capturing for future generations what it was like to be alive on the 24th of July, 2010." 

Life in a day er da altså en dokumentarfilm lagd for å vise hvordan den samme dagen kan være i hele verden. Det er mange utrolige historier, samtidig som det er mange helt hverdagslige historier. Filmen ga meg sinnsykt mange tanker og følelser, for de som sendte inn bilder av sin dag var så ærlige. De viste virkelig seg selv. Jeg kjenner meg selv igjen i mennesker langt, langt borte fra hvor jeg er. I den tidsalderen vi er i, med internett som et kommunikasjonsmiddel, så er det ikke så vanskelig lengre å finne mennesker fra langt borte man kan snakke med og relatere til. Til tross for avstanden. Dette har blitt mye mer vanlig, men jeg syntes ikke det gjør det noe mindre utrolig at det er mulig. Samtidig er det mennesker i denne filmen jeg absolutt ikke kan forstå.

Noen høydepunkter du kan se frem til er når de blir spurt om hva de elsker, og hva de frykter. Forskjellene rundt om i verden er veldig interessante. Hva som prioriteres i forskjellige livssituasjoner er veldig tydelig. 24. Juli 2010 var en helt vanlig dag ett sted, men en helt spesiell dag en annen. Du blir vitne til frieri, død, fødsel og tragedie. De har ikke sett bort fra tragedien på The Love Parade i Berlin, som skjedde nettopp denne dagen.

Jeg anbefaler deg å se denne dokumentaren nå i påsken, om du ikke har sett den allerede, for den kommer til å gjøre inntrykk på deg. Én og en halv time perspektiv har du tid til.

 Hele filmen kan du se om du klikker her